Bokmålsordboka
knuge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å knuge | knuger | knuga | har knuga | knug! |
| knuget | har knuget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| knuga + noun | knuga + noun | den/det knuga + noun | knuga + noun | knugende |
| knuget + noun | knuget + noun | den/det knugede + noun | knugede + noun | |
| den/det knugete + noun | knugete + noun | |||
Etymology
norrønt knoka ‘slå med knokene’Senses and Example Sentences
- klemme eller presse kraftig;jamfør knugende (1)
Example
- knuge noe i hånden;
- knuge sine hender i fortvilelse;
- hun knuger seg inntil ham
- ligge trykkende over;jamfør knugende (2)
Example
- være knuget av skyldfølelse