Bokmålsordboka
knoke
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en knoke | knoken | knoker | knokene |
Etymology
jamfør norrønt knoka ‘slå (med knokene)’ og knueSenses and Example Sentences
- framstående del av skjelett, knute mellom ledd
Example
- ta i med hendene så det hvitner om knokene
- som etterledd i ord som
- fingerknoke