Bokmålsordboka
knele
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å knele | kneler | knelte | har knelt | knel! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| knelt + noun | knelt + noun | den/det knelte + noun | knelte + noun | knelende |
Etymology
fra lavtysk; beslektet med kneSenses and Example Sentences
- bøye ett eller begge knærne
Example
- knele ved alteret
- gi etter for slitasje eller belastning
Example
- batteriet kneler