Article view

Bokmålsordboka

knekke 2

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å knekke	knekker	knekka	har knekka	knekk!
		knekket	har knekket
		knekket	har knekket
		knekte	har knekt

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
knekka + noun	knekka + noun	den/det knekka + noun	knekka + noun	knekkende
knekket + noun	knekket + noun	den/det knekkede + noun	knekkede + noun
knekket + noun	knekket + noun	den/det knekkete + noun	knekkete + noun
knekt + noun	knekt + noun	den/det knekte + noun	knekte + noun

Etymology

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (

Senses and Example Sentences

få til å knekke (1, 1);
bryte, revne
Example
- knekke av noe;
- falle og knekke skia
- brukt som adjektiv:
  forslått og med knekt nese
få hull på
Example
- knekke nøtter
overvinne
Example
- knekke en motstander;
- ikke la seg knekke;
- være fysisk og psykisk knekt

Set phrases

knekke en flaske
åpne en flaske
knekke en flaske vin
knekke koden
- finne fram til koden
  knekke koden til safen;
  programmet hadde knekt koden til nettverket
- forstå et tilsynelatende uforståelig system
  innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
knekke nakken
ta på seg mer enn en greier
sette seg mål som andre har knekt nakken på