Bokmålsordboka
kløkke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kløkke | kløkker | kløkte | har kløkt | kløkk! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kløkt + noun | kløkt + noun | den/det kløkte + noun | kløkte + noun | kløkkende |
Etymology
norrønt kløkkvaSenses and Example Sentences
røre til tårer
Example
- bli kløkt av sangen