Bokmålsordboka
klore 2
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å klore | klorer | klorte | har klort | klor! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
klort + noun | klort + noun | den/det klorte + noun | klorte + noun | klorende |
Etymology
norrønt klóra; beslektet med kloSenses and Example Sentences
- rive eller rispe med klør eller negler
Example
- klore noen på kinnet;
- bite og klore;
- klore seg til blods
- hogge, gripe tak med klør eller fingrer
Example
- klore seg fast;
- klore seg til bergveggen
- skrive eller tegne slurvete
Example
- klore sammen et brev
Set phrases
- klore til seggrafse til seg
- klore til seg en billett til konserten