Bokmålsordboka
klinke 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å klinke | klinker | klinka | har klinka | klink! |
| klinket | har klinket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| klinka + noun | klinka + noun | den/det klinka + noun | klinka + noun | klinkende |
| klinket + noun | klinket + noun | den/det klinkede + noun | klinkede + noun | |
| den/det klinkete + noun | klinkete + noun | |||
Etymology
fra lavtyskSenses and Example Sentences
- hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
Example
- klinke fast noe;
- klinke sammen jernplater
- slå, støte eller sparke hardt
Example
- klinke til noen;
- de klinket hodene sammen så det sang
Set phrases
- klinke tilgjøre en helhjertet innsats;
slå til, sette fart- klinke til fra start;
- klinke til med ny banerekord