Bokmålsordboka
kline
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kline | kliner | klinte | har klint | klin! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| klint + noun | klint + noun | den/det klinte + noun | klinte + noun | klinende |
Etymology
norrønt klínaSenses and Example Sentences
- stryke over med noe vått eller fett;
Example
- ungene klinte smør utover bordet;
- kline på noe maling;
- kline seg til med noe
- klemme (2, 3), presse (2, 3) i en viss retning
Example
- kline seg opp til veggen