Bokmålsordboka
klare 3
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å klare | klarer | klarte | har klart | klar! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| klart + noun | klart + noun | den/det klarte + noun | klarte + noun | klarende |
Etymology
beslektet med klar (1Senses and Example Sentences
Example
- klare en oppgave;
- klare en påkjenning
Set phrases
- klare braseneovervinne vanskene
- klare seg
- komme seg gjennom en vanskelig situasjon;
greie seg (2)- klare seg godt økonomisk;
- klare seg til eksamen;
- klare seg ut av en kinkig situasjon
- være nok
- nå får det klare seg