Bokmålsordboka
klappe
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å klappe | klapper | klappa | har klappa | klapp! |
| klappet | har klappet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| klappa + noun | klappa + noun | den/det klappa + noun | klappa + noun | klappende |
| klappet + noun | klappet + noun | den/det klappede + noun | klappede + noun | |
| den/det klappete + noun | klappete + noun | |||
Etymology
norrønt klappa, i betydingen ‘stryke varsomt’ fra engelsk; i betydingen ‘slag’ fra lavtyskSenses and Example Sentences
- slå håndflatene mot hverandre flere ganger;
Example
- publikum klappet og klappet;
- sangeren ble klappet inn igjen på scenen
- slå flater mot hverandre;slå sammen
Example
- klappe sammen boka;
- klappe snøen av skiene;
- klapp igjen kjeften!
- jevne og banke til
Example
- klappe til jorda rundt en plante
Example
- klappe på skulderen;
- klappe noen kjærlig på kinnet;
- klappe hunden
- om fartøy: legge til
Example
- båten klappet til kai
- om hjerte: slå urolig
Set phrases
- klappe sammenbryte sammen
- da mannen døde, klappet hun helt sammen
- klappe tilslå hardt (med flat hånd)
- jeg ble så sint at jeg klappet til ham
- klappet og klarhelt ferdig;
helt i orden- alt er klappet og klart til festen