Article view

Bokmålsordboka

klamre

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å klamre	klamrer	klamra	har klamra	klamr!klamre!
		klamret	har klamret
		klamret	har klamret

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
klamra + noun	klamra + noun	den/det klamra + noun	klamra + noun	klamrende
klamret + noun	klamret + noun	den/det klamrede + noun	klamrede + noun
klamret + noun	klamret + noun	den/det klamrete + noun	klamrete + noun

Etymology

av tysk klammern; beslektet med klam

Senses and Example Sentences

gripe tett om;

klenge seg til

Example

de klarte å klamre seg fast til båtripa;
klamre seg til et håp