Article view

Bokmålsordboka

klamme, klammer 1

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
en klamme	klammen	klammer	klammene
en klammer	klammeren	klammere	klammerne
en klammer	klammeren	klamreklamrer	klamrene

Etymology

fra lavtysk, av tysk , opprinnelig ‘klemme’; beslektet med klam

Senses and Example Sentences

parentes (1);
hakeparentes
tegn (som særlig settes i margen, og) som sammenføyer flere linjer eller ord