Bokmålsordboka
affisere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å affisere | affiserer | affiserte | har affisert | affiser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| affisert + noun | affisert + noun | den/det affiserte + noun | affiserte + noun | affiserende |
Pronunciation
afiseˊreEtymology
av latin afficere, av ad ‘til’ og facere ‘gjøre’Senses and Example Sentences
gjøre inntrykk på, påvirke
Example
- det affiserer meg ikke det minste;
- hun fortsatte å arbeide uten å la seg affisere