Bokmålsordboka
kjetter
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en kjetter | kjetteren | kjettere | kjetterne |
Etymology
av lavtysk ketter; av gresk katharos ‘ren’, nedsettende om tilhenger av manikeisk sekt i middelalderenSenses and Example Sentences
- person med meninger som er i strid med dem som kirken lærer;
- person med avvikende meninger som blir sterkt fordømt