Bokmålsordboka
kjertel
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en kjertel | kjertelen | kjertler | kjertlene |
Etymology
opprinnelig ‘liten knute’, beslektet med kart (1Senses and Example Sentences
- organ i kroppen som har evne til å skille ut visse stoffer
- som etterledd i ord som
- bukspyttkjertel
- kjønnskjertel
- tårekjertel
- organ eller celle i plante som skiller ut væske
- som etterledd i ord som
- honningkjertel