Bokmålsordboka
kjekle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kjekle | kjekler | kjekla | har kjekla | kjekl!kjekle! |
| kjeklet | har kjeklet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kjekla + noun | kjekla + noun | den/det kjekla + noun | kjekla + noun | kjeklende |
| kjeklet + noun | kjeklet + noun | den/det kjeklede + noun | kjeklede + noun | |
| den/det kjeklete + noun | kjeklete + noun | |||
Etymology
av lavtysk kekelen, av ‘kjake’Senses and Example Sentences
Example
- kjekle om noe