Bokmålsordboka
kjekke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kjekke | kjekker | kjekka | har kjekka | kjekk! |
| kjekket | har kjekket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kjekka + noun | kjekka + noun | den/det kjekka + noun | kjekka + noun | kjekkende |
| kjekket + noun | kjekket + noun | den/det kjekkede + noun | kjekkede + noun | |
| den/det kjekkete + noun | kjekkete + noun | |||
Set phrases
- kjekke seggjøre seg kjekk (6);
prøve å imponere;
vise seg