Bokmålsordboka
kippe 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kippe | kipper | kippa | har kippa | kipp! |
| kippet | har kippet | |||
| kipte | har kipt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kippa + noun | kippa + noun | den/det kippa + noun | kippa + noun | kippende |
| kippet + noun | kippet + noun | den/det kippede + noun | kippede + noun | |
| den/det kippete + noun | kippete + noun | |||
| kipt + noun | kipt + noun | den/det kipte + noun | kipte + noun | |
Etymology
norrønt kippaSenses and Example Sentences
- slenge, vippe
Example
- kippe fisken opp i båten
- få av eller på seg (klær eller sko) i en fart
Example
- kippe på seg skoene;
- kippe av seg tøflene
- om skotøy: gli opp og ned langs hælen når en går
Example
- skoene kipper