Bokmålsordboka
kare 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kare | karer | kara | har kara | kar! |
| karet | har karet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kara + noun | kara + noun | den/det kara + noun | kara + noun | karende |
| karet + noun | karet + noun | den/det karede + noun | karede + noun | |
| den/det karete + noun | karete + noun | |||
Etymology
beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’Senses and Example Sentences
rote eller grave med noe kvast;
Example
- kare sammen glørne på peisen
Set phrases
- kare segbevege seg langsomt;
slepe seg fram;
kreke seg- det var så vidt dyret karet seg fram
- kare til seggrave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
- kare til seg offentlige midler