Bokmålsordboka
karate
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en karate | karaten | karater | karatene |
Etymology
fra japansk , av kara ‘åpen’ og te ‘hånd’Senses and Example Sentences
japansk kampsport uten våpen, med raske slag og spark
Example
- han er nordisk mester i karate