Bokmålsordboka
karakter
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en karakter | karakteren | karakterer | karakterene |
Etymology
gjennom fransk; fra gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’Senses and Example Sentences
- kjennetegn, særpreg
Example
- debatten fikk karakter av munnhoggeri;
- øverst skifter dalføret karakter
- psykisk egenskap;
Example
- ha en sterk karakter
- person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
Example
- i romanen opptrer bare helstøpte karakterer;
- karakterene i filmen føles så ekte
- mål på skoleprestasjoner
Example
- gi karakterer;
- få gode karakterer til eksamen