Bokmålsordboka
kappe 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kappe | kapper | kappa | har kappa | kapp! |
| kappet | har kappet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kappa + noun | kappa + noun | den/det kappa + noun | kappa + noun | kappende |
| kappet + noun | kappet + noun | den/det kappede + noun | kappede + noun | |
| den/det kappete + noun | kappete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk; jamfør kabbe (2Senses and Example Sentences
hogge, skjære eller sage tvers av
Example
- kappe ved;
- kappe opp treet med motorsag;
- få kappet av seg den ene foten