Bokmålsordboka
kansellere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kansellere | kansellerer | kansellerte | har kansellert | kanseller! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kansellert + noun | kansellert + noun | den/det kansellerte + noun | kansellerte + noun | kansellerende |
Etymology
gjennom fransk, fra latin; jamfør kanselliSenses and Example Sentences
avlyse, oppheve, annullere
Example
- kansellere en kontrakt;
- turen ble kansellert