Bokmålsordboka
kanon 2
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en kanon | kanonen | kanoner | kanonene |
Pronunciation
kanoˊnEtymology
av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanalSenses and Example Sentences
- artillerivåpen som skyter med flat kulebane
Example
- fyre av en kanon
- hardt skudd i ballspill
Example
- sende inn en kanon oppe i vinkelen
- toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
Example
- alle de store kanonene stilte til start
Set phrases
- løs kanonperson som handler på uforutsigelig måte
- han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
- hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
- skyte spurv med kanonerbruke for sterke midler mot en veik motstander eller i en liten sak
- som skutt ut av en kanonmed svært stor fart