Bokmålsordboka
juvel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en juvel | juvelen | juveler | juvelene |
Etymology
gjennom tysk; fra gammelfransk joëlSenses and Example Sentences
- slipt edelstein;smykke med edelsteiner
Example
- en kostbar juvel;
- stilfulle kjoler og glitrende juveler
- i overført betydning: verdifull gjenstand eller person;praktstykke
Example
- dette maleriet er en av juvelene i samlingen;
- han er juvelen i laget