Bokmålsordboka
jus 2, juss
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en jus | jussen | jusser | jussene |
| en juss | |||
Etymology
fra latin ‘rett’Senses and Example Sentences
lære om rettsregler og juridisk metode;
rettslære, rettsvitenskap
Example
- studere jus;
- være professor i jus;
- gi seg i kast med jusen