Bokmålsordboka
artikulere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å artikulere | artikulerer | artikulerte | har artikulert | artikuler! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| artikulert + noun | artikulert + noun | den/det artikulerte + noun | artikulerte + noun | artikulerende |
Pronunciation
artikuleˊreEtymology
av latin articulare opprinnelig ‘dele opp i ledd’; beslektet med artikkelSenses and Example Sentences
forme, uttale en språklyd
Example
- hallomannen artikulerer tydelig
Set phrases
- artikulere seggi uttrykk for det en mener, formulere seg