Bokmålsordboka
jamføre, jevnføre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å jamføre | jamfører | jamførte | har jamført | jamfør! |
| å jevnføre | jevnfører | jevnførte | har jevnført | jevnfør! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| jamført + noun | jamført + noun | den/det jamførte + noun | jamførte + noun | jamførende |
| jevnført + noun | jevnført + noun | den/det jevnførte + noun | jevnførte + noun | jevnførende |
Etymology
av svensk jämföraSenses and Example Sentences
Example
- jamføre april med mai;
- jamføre by og land
- i imperativ i tekst: se;forkortet jf.
Example
- jamfør side 220