Bokmålsordboka
intelligens
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en intelligens | intelligensen | intelligenser | intelligensene |
Etymology
gjennom tysk og fransk; fra latin intelligentiaSenses and Example Sentences
evne til logisk tenkning;
forstand
Example
- ha høy intelligens;
- tegn på lav intelligens
Set phrases
- emosjonell intelligensevne til å forstå egne og andres følelser
- kunstig intelligensdatamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å lære og korrigere seg selv;
jamfør KI - sosial intelligensevne til å omgås andre mennesker