Bokmålsordboka
instruere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å instruere | instruerer | instruerte | har instruert | instruer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| instruert + noun | instruert + noun | den/det instruerte + noun | instruerte + noun | instruerende |
Etymology
fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’Senses and Example Sentences
- gi opplæring;
Example
- instruere i bruk av en ny maskin;
- instruere skihoppere;
- instruere skuespillere;
- instruere i gammeldans
- gi pålegg om
Example
- bli instruert om hva en skal gjøre