Bokmålsordboka
instans
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en instans | instansen | instanser | instansene |
Etymology
gjennom tysk eller fransk; fra latin instantia ‘nærvær’Senses and Example Sentences
- i jus: trinn i rekken av domstoler
Example
- anke til høyere instans
- trinn eller ledd, for eksempel innen en administrasjon
Example
- dette er en instruks fra høyere instanser
Example
- alle instanser har hatt spørsmålet til vurdering;
- en offentlig instans
Set phrases
- i første instansi første omgang
- i siste instanstil sist;
når alt kommer til alt