Bokmålsordboka
insinuere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å insinuere | insinuerer | insinuerte | har insinuert | insinuer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| insinuert + noun | insinuert + noun | den/det insinuerte + noun | insinuerte + noun | insinuerende |
Etymology
av latin insinuare ‘la trenge inn’, av in- og sinus ‘bryst’Senses and Example Sentences
antyde eller beskylde på en fordekt måte
Example
- de insinuerte at jeg hadde fart med usannheter