Bokmålsordboka
høflig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| høflig | høflig | høflige | høflige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| høfligere | høfligst | høfligste |
Etymology
fra lavtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opprinnelig ‘som sømmer seg ved hoffet’Senses and Example Sentences
som er hensynsfull og dannet
Example
- en høflig person;
- et høflig, men bestemt avslag
- brukt som adverb
- hilse høflig;
- bli høflig avvist
Set phrases
- høflig tiltaletiltaleform brukt for å vise høflighet;
jamfør De