Bokmålsordboka
hyre 4
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å hyre | hyrer | hyra | har hyra | hyr! |
| hyret | har hyret | |||
| hyrte | har hyrt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| hyra + noun | hyra + noun | den/det hyra + noun | hyra + noun | hyrende |
| hyret + noun | hyret + noun | den/det hyrede + noun | hyrede + noun | |
| den/det hyrete + noun | hyrete + noun | |||
| hyrt + noun | hyrt + noun | den/det hyrte + noun | hyrte + noun | |
Etymology
av lavtysk huren ‘leie’Senses and Example Sentences
ansette, særlig på skip;
gi hyre (1, 1)
Example
- hyre et mannskap
Set phrases
- hyre segta hyre (1, 1) på fartøy