Bokmålsordboka
husmann
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en husmann | husmannen | husmenn | husmennene |
Etymology
norrønt húsmaðrSenses and Example Sentences
- om eldre forhold: mann som får bruke et stykke jord av en gårdbruker mot visse plikter, særlig arbeidsplikt
- i overført betydning, særlig i flertall: folk som må underordne seg andre
Example
- vi godtar ikke en avtale som gjør oss til husmenn i vårt eget land