Bokmålsordboka
hurtig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| hurtig | hurtig | hurtige | hurtige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| hurtigere | hurtigst | hurtigste |
Etymology
gjennom dansk; fra tyskSenses and Example Sentences
som bruker kort tid på noe;
snar, rask
Example
- hurtig ekspedering;
- være hurtig til beins;
- hun går i hurtig tempo
- brukt som adverb
- løpe hurtig