Bokmålsordboka
hunkjønn, hunnkjønn
noun neuter
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
et hunkjønn | hunkjønnet | hunkjønn | hunkjønnahunkjønnene |
et hunnkjønn | hunnkjønnet | hunnkjønn | hunnkjønnahunnkjønnene |
Etymology
av latin genus femininum; av hun (2Senses and Example Sentences
- biologisk kjønn med forplantningsorganer som blir befruktet;til forskjell fra hankjønn (1)
Example
- være av hunkjønn;
- en hund av hunkjønn
- grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;til forskjell fra hankjønn (2) og intetkjønn
Example
- ord av hunkjønn;
- ord som ‘ku’ og ‘jente’ er hunkjønn