Bokmålsordboka
hun 1, hon
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en hon | honen | honer | honene |
| en hun | hunen | huner | hunene |
Etymology
norrønt húnn ‘kubbe, terning’Senses and Example Sentences
ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden;