Article view

Bokmålsordboka

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
en horisont	horisonten	horisonter	horisontene

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
synskrets, synsrand
Example
- sola forsvant i horisonten;
- truende skyer samlet seg i horisonten;
- det er vid horisont her på vidda
omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
Example
- utvide elevenes horisont
i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula