Bokmålsordboka
hoff
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et hoff | hoffet | hoff | hoffahoffene |
Etymology
fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (2Senses and Example Sentences
- husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
Example
- hoffene rundt om i Europa;
- arbeide ved hoffet
- gruppe av beundrere som en person omgir seg med
Example
- han sitter der borte omgitt av hoffet sitt
Set phrases
- holde hoffomgi seg med beundrere