Bokmålsordboka
hisse
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å hisse | hisser | hissa | har hissa | hiss! |
| hisset | har hisset | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| hissa + noun | hissa + noun | den/det hissa + noun | hissa + noun | hissende |
| hisset + noun | hisset + noun | den/det hissede + noun | hissede + noun | |
| den/det hissete + noun | hissete + noun | |||
Etymology
av lavtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘opphete’Senses and Example Sentences
- drive, egge til å jage eller angripe
Example
- hisse hunden på noen
- egge til kamp eller angrep
Example
- hisse massene til kamp
- vekke lidenskap;øse opp
- brukt som adjektiv
- hissende rytmer
Set phrases
- hisse oppfå til å bli opphisset eller oppøst
- hun ønsket ikke å hisse opp folkemengden
- hisse seg oppbli sint eller opphisset
- han lot seg hisse opp av sleivete kommentarer