Bokmålsordboka
henfalle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å henfalle | henfaller | henfalt | har henfalt | henfall! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| henfalt + noun | henfalt + noun | den/det henfalte + noun | henfalte + noun | henfallende |
Set phrases
- henfalle ifortape seg i
- henfalle i grublerier
- henfalle tilgi etter for en trang, last eller lignende
- henfalle til sentimentalitet;
- henfalle til gamle synder