Bokmålsordboka
hemme
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å hemme | hemmer | hemma | har hemma | hem! |
| hemmet | har hemmet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| hemma + noun | hemma + noun | den/det hemma + noun | hemma + noun | hemmende |
| hemmet + noun | hemmet + noun | den/det hemmede + noun | hemmede + noun | |
| den/det hemmete + noun | hemmete + noun | |||
Etymology
fra tysk eller lavtysk hemmen; jamfør norrønt hemja ‘hemme, stanse’Senses and Example Sentences
hindre noe eller noen i å virke, utvikle eller utfolde seg fritt;
legge bånd på
Example
- bli hemmet i veksten;
- de trange klærne hemmer meg i arbeidet;
- hun er sterkt hemmet av sykdommen;
- overtrening kan virke hemmende på formutviklingen