Bokmålsordboka
helle 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å helle | heller | hellet | har hellet | hell! |
| helte | har helt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| hellet + noun | hellet + noun | den/det hellede + noun | hellede + noun | hellende |
| den/det hellete + noun | hellete + noun | |||
| helt + noun | helt + noun | den/det helte + noun | helte + noun | |
Etymology
norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’Senses and Example Sentences
Example
- helle bensin på tanken;
- helle ut innholdet på flaska;
- helle i seg flere flasker øl
Example
- helle seg bakover;
- helle på hodet
- gå mot slutten
Example
- sommeren heller;
- dagen heller mot kveld
Set phrases
- helle [til|mot]utvikle seg i retning mot;
ha en tendens mot;
bevege seg i retning av å foretrekke noe- det heller mot seier til det blå laget;
- jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best