Bokmålsordboka
hell 1
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et hell | hellet | hell | hellahellene |
Etymology
fra dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; beslektet med hel (1Senses and Example Sentences
Example
- det var et hell at jeg traff deg nå
Set phrases
- hell i uhellheldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
- det var hell i uhell at de var hjemme da det begynte å brenne
- til alt hellheldigvis
- til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen