Bokmålsordboka
-haver
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en -haver | -haveren | -havere | -haverne |
Etymology
eldre form av ha (2; av haveSenses and Example Sentences
etterledd brukt for å betegne person som eier, har eller utøver noe som førsteleddet uttrykker;
i ord som fordringshaver, innehaver, makthaver og rettshaver