Article view

Bokmålsordboka

hale 2

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å hale	haler	hala	har hala	hal!
		halet	har halet
		halet	har halet
		halte	har halt

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
hala + noun	hala + noun	den/det hala + noun	hala + noun	halende
halet + noun	halet + noun	den/det halede + noun	halede + noun
halet + noun	halet + noun	den/det halete + noun	halete + noun
halt + noun	halt + noun	den/det halte + noun	halte + noun

Etymology

norrønt hala; av lavtysk

Senses and Example Sentences

trekke eller dra med lange, kraftige tak

Example

hale i hver sin ende av tauet;
hal i og dra!
de halte og dro av alle krefter;
hale inn fisken;
hale av sted med noen;
jeg måtte hale svarene ut av henne

Set phrases

hale innpå
ta innpå;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
hale ut
strekke, forlenge
hale ut tiden
hale/dra i land
få i stand til slutt;
berge
dra i land en avtale;
de halte seieren i land