Bokmålsordboka
anstå
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å anstå | anstår | anstoanstod | har anstått | anstå! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| anstått + noun | anstått + noun | den/det anståtte + noun | anståtte + noun | anstående |
Etymology
fra lavtyskSet phrases
- anstå segpasse seg;
sømme seg- dette anstår seg ikke en gentlemann