Bokmålsordboka
grunngi
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å grunngi | grunngir | grunngagrunngav | har grunngitt | grunngi! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| grunngitt + noun | grunngitt + noun | den/det grunngitte + noun | grunngitte + noun | grunngiende |
Senses and Example Sentences
begrunne, underbygge
Example
- grunngi et forslag;
- organisasjonen grunngir avgjørelsen med at kvaliteten er for dårlig
- brukt som adjektiv:
- et grunngitt spørsmål