Bokmålsordboka
grunnform
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en grunnform | grunnformen | grunnformer | grunnformene |
| feminine | ei/en grunnform | grunnforma | ||
Senses and Example Sentences
- opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;grunnleggende eller vanligste form noe har
- i språkvitenskap: ubøyd form;ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
Example
- ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
- i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
Example
- elevene leter etter grunnformene i naturen
- i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;gjennomsnittlig fysisk tilstand
Example
- en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur